Bobsleigh

• Gjennomgå det nettbaserte elevmaterialet. Bruk en projektor til å dele dette materialet med elevene dine i løpet av leksjonen.
• Kontroller at du har tatt for deg hvordan du utvikler hypoteser i en tidligere leksjon.
• Vurder evnene og bakgrunnen til alle elevene. Tilpass og varier leksjonen for å gjøre den tilgjengelig for alle. Se delen Tilpasning og variasjon nedenfor for forslag.

• Se elevvideoen her, eller få tilgang til den via det nettbaserte elevmaterialet.

• Start en liten diskusjon om hvilke krefter elevene har sett i aksjon, når de har kjørt akebrett eller sett bobsleigh på TV.
• Still spørsmål som:
  • Hvilken kraft får bobsleighen til å bevege seg? (Skyve)
  • Hva annet får bobsleighen til å bevege seg? (Tyngdekraften er kraften som trekker massen ned. Jo mer masse et objekt har, jo raskere vil det bevege seg. Dette kalles «kraftmoment». Kraftmomentet gjør at et objekt i bevegelse holder seg i bevegelse lenger, eller gir det mer kraft. Hvis du for eksempel legger til masse, får du større kraftmoment. Og dette gjør at bobsleighen glir lenger.)
• Fortell elevene at de skal bygge en bobsleigh og islagt bane, og deretter utforske hvordan de kan få bobsleighen til å bevege seg lenger ved å øke massen.

• Be elevene om å arbeide parvis for å bygge bobsleighmodellen. Be dem om å arbeide etter tur. En partner leter etter klossene mens den andre bygger, og bytt roller etter at hvert trinn er gjort.
• Du finner byggestøtte i Tips-delen nedenfor.
• Be gruppene om å slutte å bygge etter 20 minutter eller når alle gruppene i alle fall har bygget bobsleighen og vektene, og de har fullført den islagte banen opp til trinn 23 på side 51 i instruksjonsboken.
• Be elevene teste den islagte banen med minifigurene og bobsleighen. Be dem holde bobsleighen ved det lilla merket øverst på den islagte banen, og slippe den. Grupper som var i stand til å fullføre den islagte banen og utskytningsrampen, kan dreie håndtaket for å starte bobsleighen.

• Be dem bruke en tommestokk til å måle tilbakelagt distanse fra bunnen av den islagte banen. Be dem om å registrere distansen på elevarkene (Lærerstøtte - Ytterligere ressurser) eller i diagrammet i naturfagsbøkene.
• For å sikre rettferdig testing ber du elevene om å gjenta testen tre ganger, og bruke mellomverdien som den endelige målte distansen. Be dem plassere en kloss ved siden av tommestokken for å markere tilbakelagt distanse fra hvert løp.
• Hvis elevene ikke allerede har bygget utskytningsrampen, og hvis det er nok tid, kan du be dem om å gjøre det nå.

• Samle elevene og start en gruppediskusjon om hva de har observert.
• Still spørsmål som:
  • Hvilken kraft fikk bobsleighen til å skli nedover den islagte banen? (Tyngdekraften.)
  • Hvilke andre variabler kan bidra til at bobsleighen sklir raskere og lenger ned i den islagte banen? (Et godt skyv i starten hjelper, og en tyngre bobsleighen har overtaket. En glatt bunn på bobsleighen og en glatt islagt bane reduserer friksjonen).
• Be elevene holde minifigurene i den ene hånden og de to tilkoblede svarte klossene i den andre.
  • Spør dem hva som er tyngst (dvs. har mer masse) og som glir lengst.
  • Be elevene bruke en kloss til å markere hypotesene og deretter teste for å se om de hadde rett.
• Be dem bruke en tommestokk til å måle tilbakelagt distanse og til å fylle ut diagrammene sine.
• Be dem ta den vektede klossen og sammenligne den med de svarte klossene de nettopp har testet.
  • Be elevene bruke enda en kloss til å markere hypotesene og deretter teste for å se om de hadde rett.
• Still følgende spørsmål:
  • Hvordan er dette ulikt? (Vekt/masse)
  • Hvordan er dette likt? (Volum, farge)
  • Kommer den til å tilbakelegge større distanse? (Det bør den gjøre. Hvis overflaten ikke er jevn, skapes det imidlertid mer friksjon. Dette fører til at bobsleden tilbakelegger kortere distanse.)

• Samle elevene slik at de kan gjennomgå og diskutere eksperimentene sine.
• Still spørsmål som:
  • Kjente du igjen noen mønstre i bevegelsen til bobsleighen ettersom du endret massen? (Den tyngste massen gled lengst.)
  • Kunne dere forutsi hva som kom til å skje videre?
• Gi elevene tid til å demontere modellene, sortere klossene tilbake i sorteringsbrettene og rydde opp i arbeidsstasjonene.

• Still «hvorfor»- og «hvordan»-spørsmål gjennom hele leksjonen for å få elevene til å tenke på begrepene de jobber med.
• Oppmuntre dem til å utforske modellens bevegelse mens de bygger den. Still spørsmål som:
  • Kan du finne håndsveiven?
  • Hva skjer når du dreier den?
  • Hvor mange svinger må til for å vippe over toppen av den islagte banen?
• Still veiledende spørsmål for å oppmuntre dem til å «tenke høyt» og forklare tankeprosesser og resonnement i problemløsningsbeslutningene de tok under bygging av modellene.

Observasjonssjekkliste

• Vurder elevenes ferdigheter i å beskrive mønsteret i bevegelsen til et objekt og hvordan dette mønsteret kan brukes til å forutsi fremtidig bevegelse.
• Lag en skala som stemmer overens med behovene dine. For eksempel:
  1. Trenger ytterligere støtte
  2. Kan arbeide selvstendig
  3. Kan undervise andre

Egenvurdering

• Be hver elev om å velge klossen de mener beskriver arbeidet deres på best måte:
  • Grønn: Jeg tror at jeg kan gjenkjenne et mønster i bobsleighens bevegelse.
  • Blå: Jeg vet at jeg kan gjenkjenne et mønster i bobsleighens bevegelse.
  • Lilla: Jeg kan gjenkjenne et mønster i bobsleighens bevegelse, bruke dette mønsteret til å forutsi fremtidig bevegelse, og jeg kan hjelpe en venn med å forstå dette også.

Partilbakemelding

• Be elevene, parvis, diskutere erfaringene med å jobbe sammen.
• Oppfordre dem til å bruke uttalelser som:
  • Jeg syntes det var bra at du ...
  • Jeg vil gjerne høre mer om hvordan du ...

Modelltips

• Elevene trenger en jevn overflate på minst én meter for å kunne teste modellene. Ideelt sett bør alle teste på samme overflate fordi resultatene vil variere på treoverflater, fliser, papir, teppe og så videre. Dette er på grunn av forskjellene i friksjonskoeffisienten.
• Elevene bør bruke et stykke teip for å merke et sted eller identifisere et merke på bordet eller gulvet som de kan bruke til å justere den islagte banen. Dette sikrer at den forblir i samme posisjon hver gang de tester.

Forenkle denne leksjonen ved å:

• Be elevene arbeide med bare bobsleighen og den vektede klossen (dvs. ikke bygge forbi trinn 23 på side 51)

Øk vanskelighetsgraden ved å:

• Be elevene om å bygge noe som vil få bobsleighen til å tilbakelegge større distanse (f.eks. en tyngre bobsled, noe som kan redusere friksjonen [f.eks et hjul], en høyere islagt bane, noe som skyver fra på toppen av banen)
• Utfordre elevene til å utforme og bygge noe som kan starte bobsleighene med et løpende skyv på toppen av den islagte banen.
  • I bobsleighkonkurranser optimaliserer vinnerne sin masse, og starter med det sterkeste, raskeste skyvet på toppen av banen. Etter at elevene har lært om masse, kan de prøve å lage noe som gir et sterkt skyv og får bobsleighene til å tilbakelegge enda større distanse.

(Merk: Dette vil kreve ekstra tid.)
For å legge til rette for utvikling av matematiske ferdigheter ber du elevene om å veie de forskjellige bobsleigh-konfigurasjonene. Be dem lage et diagram der den vertikale aksen er vekten av de forskjellige bobsleighene og den horisontale aksen er tilbakelagt distanse. Be dem gjenta hver test 5 ganger og deretter plotte resultatene på diagrammene ved hjelp av en prikk. Start en diskusjon om hvor mye variasjon de observerte og forholdet mellom vekt og tilbakelagt distanse.

MAT0003 – bruke ulike måleenheter for lengde og masse i praktiske situasjoner og begrunne valget av måleenhet