Racerbil

• Gjennomgå det nettbaserte elevmaterialet. Bruk en projektor til å dele dette materialet med elevene dine i løpet av leksjonen.
• Kontroller at du har tatt for deg måter dere kan gjenkjenne mønstre på i bevegelse, i en tidligere leksjon.
• Vurder evnene og bakgrunnen til alle elevene. Tilpass og varier leksjonen for å gjøre den tilgjengelig for alle. Se delen Tilpasning og variasjon nedenfor for forslag.

• Se elevvideoen her, eller få tilgang til den via det nettbaserte elevmaterialet.

• Start en liten diskusjon om hvilke krefter elevene har sett i aksjon da de så billøpet i videoen.
• Still spørsmål som:
  • Hvilken kraft får en racerbil til å bevege seg? (Reaksjonskraften eller skyvekraften virker på bilens hjul for å få dem til å bevege seg. Dette kommer fra motoren eller noe annet som skyver bilen fremover.)
  • Hvilken kraft får en racerbil til å stanse? (Friksjonskraften tar energi bort fra bilen for å bremse den ned, mens den fortsetter å rulle. Dette kalles «rullende motstand».)
  • Hva kan få bilen til å bevege seg raskere eller langsommere? (Reduksjon av masse og overflatefriksjon vil bidra til å gjøre bilen raskere. Økende masse og overflatefriksjon kommer til å bremse bilen.)
• Fortell elevene at de skal bygge en racerbilmodell og utskytningsrampe og deretter eksperimentere for å gjenkjenne et mønster i bilens bevegelse.
• Gi et sett til hver gruppe.

• Be elevene jobbe parvis for å bygge racerbilmodellen. Be dem om å arbeide etter tur. En partner leter etter klossene mens den andre bygger, og bytt roller etter at hvert trinn er gjort.
  -Du finner byggestøtte i Tips-delen nedenfor.

Eksperiment 1:

• Be elevene teste bilene sine med de mellomstore gule hjulene for å se hvor langt de beveger seg. Be dem trekke tilbake utskytningsrampen til posisjon 5 og deretter slippe den.
  • Be dem om å registrere resultatet på elevarkene (Lærerstøtte- Ytterligere ressurser).

Eksperiment 2:

• Nå ber du elevene teste bilene med små grå hjul og de store hvite hjulene.
  • Minn dem på å registrere resultatene av hver test.
  • Ettersom de tester og registrerer observasjonene, oppmuntrer du dem til å utvikle hypoteser om hvor langt de tror hver bil beveger seg ved å plassere en kloss ved siden av banen.

• Samle elevene slik at de kan dele det de har lært.
• Still spørsmål som:
  • Hva observerte dere når dere prøvde de forskjellige hjulene? (De mindre hjulene tilbakela kortere distanse enn de større hjulene. Dette er fordi de mindre hjulene roterer raskere på akslingen enn de større hjulene. Dette skaper mer friksjon).
  • Hvordan kan du få bilen til å bevege seg lengst mulig? (Svarene bør omfatte å trekke fjæren helt tilbake, redusere vekten, bruke større hjul, og starte bilen på en jevn overflate.)

• Samle elevene slik at de kan gjennomgå og diskutere eksperimentene sine.
• Still spørsmål som:
  • Hvilke mønstre gjenkjente dere i bilens bevegelse da dere endret størrelsen på hjulene?
  • Kunne dere forutsi hva som kom til å skje videre?
• Når de har testet alle hjulstørrelsene, må de tilpasse bilene sine ved hjelp av de gjenværende klossene fra settet.
• Gi elevene tid til å demontere modellene, sortere klossene tilbake i sorteringsbrettene og rydde opp i arbeidsstasjonene.

• Still «hvorfor»- og «hvordan»-spørsmål gjennom hele leksjonen for å få elevene til å tenke på begrepene de jobber med.
• Still veiledende spørsmål for å oppmuntre dem til å «tenke høyt» og forklare tankeprosesser og resonnement i problemløsningsbeslutningene de tok under bygging av modellene.

Observasjonssjekkliste

• Vurder elevenes ferdigheter i å beskrive mønsteret i bevegelsen til et objekt og hvordan dette mønsteret kan brukes til å forutsi fremtidig bevegelse.
• Lag en skala som stemmer overens med behovene dine. For eksempel:
  1. Trenger ytterligere støtte
  2. Kan arbeide selvstendig
  3. Kan undervise andre

Egenvurdering

• Be hver elev om å velge klossen de mener beskriver arbeidet deres på best måte:
  • Grønn: Jeg tror at jeg kan gjenkjenne et mønster i bilens bevegelse.
  • Blå: Jeg vet at jeg kan gjenkjenne et mønster i bilens bevegelse.
  • Lilla: Jeg kan gjenkjenne et mønster i bilens bevegelse, bruke dette mønsteret til å forutsi fremtidig bevegelse, og jeg kan hjelpe en venn med å forstå dette også.

Partilbakemelding

• Be elevene, parvis, diskutere erfaringene med å jobbe sammen.
• Oppfordre dem til å bruke uttalelser som:
  • Jeg syntes det var bra at du ...
  • Jeg vil gjerne høre mer om hvordan du ...

Modelltips

• Vis elevene hvordan de teller knottene på platene, for å hjelpe dem med å plassere klossene riktig. Nevn at de bør ta hensyn til posisjonen til den nummererte flisen og merket på utskytningsrampen.
• Elevene starter bilen ved å trekke utskytningsrampen tilbake til posisjon 5, plassere den mot den flate skyveplaten, og deretter slippe den.
• Be elevene passe på så de ikke presser hjulene på for hardt, da den ekstra friksjonen kan bremse bilen.

Forenkle denne leksjonen ved å:

• Be elevene prøve bare de mellomstore gule hjulene og de store hvite hjulene

Øk vanskelighetsgraden ved å:

• Be elevene legge til en vektet kloss for å se om dette endrer atferden til bilen
• Be elevene prøve å starte bilene halvveis på utskytningsrampen (posisjon 3)
  • Kan de forutsi hvor bilen stanser basert på observasjonene i eksperiment 1 og 2?

(Merk: Dette vil kreve ekstra tid.)
For å legge til rette for utvikling av matematiske ferdigheter ber du elevene om å bruke standardenheter for å anslå og deretter måle massen til objekter fra settet (f.eks. vekted kloss 53 g, stort hjul 16 g og middels hjul 6 g).

MAT0003 – bruke ulike måleenheter for lengde og masse i praktiske situasjoner og begrunne valget av måleenhet